Hensikten med møtet fra de tre Rotary-klubbene i Ålesund, Ålesund Rotary Klubb, Ålesund Øst Rotary Klubb og Spjelkavik Rotary Klubb, var nettopp å informere om denne reformen som har til hensikt å redusere antallet kommuner i Norge. Fylkesmann Lodve Solholm i Møre og Romsdal orienterte om reformen og om prosessen så langt. Alle kommuner har plikt på seg til å vurdere sammenslåing og foreta drøftelser med andre kommuner, og skal avgi et svar til Fylkesmannen innen 1. juli. Han viste til at det nå var over 50 år siden sist det var en kommunereform, og at både kartet og kommunene og reise- og handlemønster hadde endret seg drastisk siden den gang da kommunene hadde under 10 lovpålagte oppgaver, mens de i dag har 168. Reformen åpner for at kommuner kan slå seg sammen på tvers av fylkesgrenser, og det åpnes også for at kommuner kan dele seg og gå hver til sin kant. Det ble understreket at dette ikke er en reform for å spare penger og den er heller ikke igangsatt for å forandre Norge, men fordi Norge har forandret seg siden 1960-årene.

Regiondirektør Torill Ytreberg i NHO i Møre og Romsdal orienterte om den utredningen hun hadde vært med på, der NHO mener at dagens kommuner i Norge må reduseres fra dagens 428 kommuner til 77 kommuner. I Møre og Romsdal foreslås tre kommuner, de tre gamle fogderiene Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. NHO ønsker større og sterkere kommuner som er bedre rustet til å møte næringslivets behov, og mener at en kommunesektor som ikke har endret seg siden 60-tallet er en fare for demokratiet.

Lederen i Næringsforeningen i Ålesundsregionen, Kjell Sandli, orienterte om alle samferdselsprosjektene i form av tunneler og bruer som ville knytte hele Ålesundsregionen tettere sammen, og skape en landfast bo- og arbeidsmarkedsregion av helt andre dimensjoner enn dagens geografisk oppsplittede region.

Debatten etter innledningene dokumenterte til fulle at innbyggerne mangler informasjon både om reformen og hvilke konsekvenser den kan ha for deres egen situasjon. Kommuneansatte fryktet for jobbene sine og at de kanskje måtte skifte arbeidssted, og noen eldre fryktet at det ville skje en sentralisering av eldreomsorgen. Alle var enige om at kommunene hadde vært for dårlige til å informere. (Harald Kjølås)