Etter 36 år ved Høgskolen / NTNU er han nå pensjonist og fristilt til å si det han vil! Harald har gjennom sin karriere, arbeidet med en rekke forskjellige emner og fagområder, men har etter og i forbindelse med sin doktorgrad i 2004, mest vært opptatt av sola og planetenes innvirkning på klimaet.

Altså ikke det faktum at sola styrer klimaet og det faktum at vi har hatt perioder med kaldt klima og perioder med varmere klima. Men hvorfor? Hva er årsaken til denne variasjonen? Varierende påvirkning fra sola og hva er i så fall årsaken til det?  Men forskeren gir seg ikke med bare å stille spørsmål. Det må finnes et svar også:

For disse årsakene må også har en bakenforliggende årsak; - en årsakenes årsak.

Og dette er det Harald Yndestad har forsket på gjennom mange år, men ikke bare i sitt lønnkammer.

Fra et langt forskerliv har han et stort nettverk av klimaforskere rundt om i verden. Dermed har han hatt tilgang til det som finns av statistikk  på området. Etter hvert som datamaskinenes datakraft stadig har blitt bedre, har han kunnet kjøre stadig nye mer dyptgående analyser av tilgjengelige dataserier fra rundt om i verden. Av disse kan han lese at det er en sammenheng mellom de ulike klimaperiodene og planetenes svingninger på sin vei rundt sola.

Gjennom analyser og tolkninger har Harald Yndestad kommet fram til at det er de fire store planetene i vårt solsystem, Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus, som er den bakenforliggende årsaken til klimaendringer. 

Aristoteles postulerte for flere tusen år siden at solas varme er konstant og dette har siden vært den "oppleste sannhet". Men solflekkene forteller at sola er aktiv, og viser at solutstrålingen kanskje ikke er så konstant?  Solflekkene kommer i sykluser på 210 år, og det viser seg at det er få solflekker når klimaet på jorda er kaldt. 

Analyser av lange dataserier, (bl.a. fra Mexico, observert av Mayaindianerne gjennom tusener av år)  bekrefter dette.  Dette fenomenet er deterministisk (forutsigbart) og en har historisk grunnlag for å vite at det bl.a. var en kald periode på 1600-tallet, likeledes på 17-1800-tallet. En kan dermed vente en ny kald periode rundt 2040.

De kalde periodene på jorda faller sammen med planetenes svingninger, og konklusjonen blir da at det er de fire store planetene, som styrer vår skjebne gjennom sin påvirkning av sola og dermed solstrålingen.

Planetenes tiltrekningskraft virker inn på solas indre dynamo, - "Det store maskineriet". Dette kan sammenlignes med tidevannet på jorda. På samme måte som sol og måne virker inn på og forflytter vannmassene på jorda, virker gravitasjonen fra de store planetene inn på forflytningen av  gass-strømmer på sola.

 Samstemmende med syklusene til sola og månen kan en forutsi når det blir springflo og springfjære på jorda og dermed når tidevannsmassene blir mest påvirket.

Det samme gjelder for de lange syklusene til de fire store planetene og dermed kan en forutsi noe om påvirkning og endring av solas indre dynamo og dermed varierende solflekker.

Altså har nyere forskning vist at Aristoteles sin på stand om at sola er konstant, ikke stemmer.

Harald  påstår ikke at vi får en kald periode rundt 2040, men statistikken tyder på at det kan skje, - selv  om klimamodellene til FN`s klimaråd ikke viser det samme.

Men historien viser at det er statistikken som beskriver virkeligheten! Og om vi skulle gå mot et kaldere klima  rundt 2040, vil det ha store konsekvenser for matproduksjonen på jorda og i havet.

Den som får oppleve 2040-åra, får svaret.

NB!  Harald Yndestad sitt foredrag for oss er utdrag fra en artikkel som nå er publisert i det amerikanske tidsskriftet New Astronomy.

Ref: Asbjørn Flemsæter/-

Publisert av Jan Heggem 18. januar 2017