Den første onsdagen i juni inviterte Aalesund Øst Rotaryklubb til Intercity møte der stabssjef ved M&R politidistrikt Hans Martin Gridseth snakket om hva den urolige verdenssituasjonen betyr for oss.
Hva er status?
Regjeringen har lagt frem "Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig". Det er en sentral rapport som favner velferdsstaten, samfunnet, befolkningen, kommunene, myndighetene og næringslivet. Vi har også fått en sikkerhetsstrategi som peker på sentrale områder knyttet til et sterkt demokrati, trygghet, fellesskap, samhold og økonomisk sikkerhet. "Totalforsvar" og "egenberedskap" er gamle begrep som igjen har blitt aktuelle.
I mai kom Riksrevisjonen med sin rapport om totalforsvaret (Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig". Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen bruker begrepene "ikke tilfredsstillende" og " kritikkverdig" for å beskrive tilstanden i Norge. I rapporten kritiseres også myndighetene for å være dårlig forberedt og at sivilsamfunnets evne til å støtte i krig og kriser er for dårlig. Videre konkluderer de med at vi ikke har på plass et velfungerende totalforsvar.
Hva betyr dette?
Hvordan er samfunnets samlede evne til å beskytte seg mot og håndtere uønskede hendelser som truer sentrale verdier som liv, helse, økonomi, demokrati samt viktige og kritiske samfunnsfunksjoner? Dette står sentralt i et samfunnssikkerhets- og beredskapsmessig perspektiv, og fordrer at vi blir flinkere til å gjøre - ikke bare prate! Det registreres en stor evne og vilje til å komme med tiltak, men tiltakene blir ikke mer enn papir og ord før en iverksetter disse. Tiltakene innbefatter at den enkelte iverksetter sine egne tiltak, det som kalles egenberedskap. Et eksempel er å ha nok mat og drikke tilgjengelig slik at familien kan klare seg i en uke uten hjelp fra andre. Det kreves også at både offentlige og private aktører tar absolutt nødvendige grep hver for seg innen de ulike sektorer, men også i tett samhandling. Gjennom forebygging, risikoreduksjon og beredskap er målet å sikre at samfunnet fungerer selv om uforutsatte hendelser inntreffer.
Politiets rolle og oppdrag.
Politiet skal opprettholde alminnelig orden, beskytte borgere som driver lovlydige virksomheter, forebygge og forhindre straffbare handlinger. Totalforsvaret som politiet er en del av innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og retter seg mot planlegging, krisehåndtering og gjenoppretting i krisespekteret fra fredstid til væpnet konflikt. Politiets rolle i fred, krise og væpnet konflikt (krig) er den samme. Krisespekteret er stort og politiet har maktmonopol i alle faser inntil det oppstår væpnet konflikt/krig. Politiet baserer sitt oppdrag og tilnærming på gjeldende lover og regler samt opparbeidet kunnskap, situasjonsbeskrivelser og trusselvurderinger. Politiets hovedstrategi er å forebygge, og i det ligger det at en primært skal søke å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger. Sentralt prioriterte oppdrag for politiet utover tradisjonell kriminalitetsbekjempelse retter seg mot voldelig ekstremisme, den sikkerhetspolitiske situasjonen og demokratibeskyttelse.
Voldelig ekstremisme.
Dette temaet knytter seg til politisk motivert vold/terror og omfatter i hovedsak
Trusselnivået i Norge er for tiden "Moderat". Det vil si at det er på nivå 3 av 5, noe som tilsier at det vurderes mulighet for terroranslag mot Norge.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Den spente situasjonen i Europa og verden påvirker også Norge. Det knytter seg usikkerhet til hvilke konsekvenser denne har både for kriminalitetsbildet, etterretningstrusselen, bruk av sammensatte virkemidler og migrasjon. Både Russlands angrepskrig mot Ukraina, Gaza-konflikten og øvrige spenninger får betydning for Norge. Russland vurderes som den største trusselen mot sikkerheten i Europa i 2025. I tillegg utgjør etterretningstrusselen fra både Kina og Iran en utfordring for Norge. Statlig etterretningsvirksomhet, påvirkning og sabotasje utgjør en alvorlig trussel, og det vurderes som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre sabotasje og påvirkningsoperasjoner i Norge. Fremmede staters etterretningsvirkemidler vil hele tiden tilpasses endrede forutsetninger og norske mottiltak. Russland har blitt mer risikovillig på veien mot å nå sine mål i Vesten blant annet som en konsekvens av bortfall av diplomatiske kanaler og arenaer. Siden slutten av 2023 har russisk etterretning gjennomført titalls sabotasjeaksjoner og forstyrrende aktivitet ved bruk av "proxy-aktører". Dette vanskeliggjør å kunne gjennomskue hvem som står bak. Energi, eiendom, infrastruktur, transportmidler, logistikk og så videre er eksempler på utsatte verdier. Cyberoperasjoner er en del av modusen til fremmede stater. Videre er påvirkningstiltak for å svekke tilliten til myndighetene, for så å svekke demokratiet, kjent metodikk.
Demokratibeskyttelse.
Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter er en alvorlig samfunnsutfordring og aktualiseres særlig i forbindelse med valgkamper og valg. Sentralt for politiet står beskyttelse av demokratiet og ytringsfriheten slik at det offentlige ordskiftet får nødvendig rom og trygghet. Myndighetspersoner er i tillegg utsatte mål for fremmede staters etterretningsvirksomhet.
Hvordan innretter politiet seg?
Sentralt prioriterte oppdrag krever ekstraordinær innsats. Politiet arbeider ut fra et ordresystem der slike oppdrag gis en tydelig prioritet i politidistriktet. Disse oppdragene håndteres gjennom en rekke ulike tiltak og aktiviteter:
Sentralt for disse tiltakene er at primærfokuset rettes mot risikoreduksjon og forebygging med mål om å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger.
10. oktober 2018
Synnøve Ask besøkte klubben 10. oktober og fortalte om sitt arbeid blant mennesker med kroniske smerter både i Norge og i Tyrkia.
9. oktober 2018
Nei, kanskje ikke. Dette er nemlig fem plasser i verden der folk lever lengre enn gjennomsnittsbefolkningen. Hvorfor? Knut Sjåstad reiste til en av disse sonene for å sjekke opp.
3. oktober 2018
Etter at en del av fjellveggen i Fjelltunvegen 31 raste ut kl 03:30 natt til onsdag 26. mars 2008 ble samfunnsikkerhet og beredskap for alvor satt på kartet i Ålesund. Albert E. Gjørtz besøkte oss onsdag 3. oktober og orienterte om arbeidet som gjøres.
19. september 2018
Den nye fløyen på Kremmergården er i ferd med å bli fullført. Dette bygget skal blant annet romme den nye kommunale tannklinikken som Are Kristoffer Hjeltnes skal være leder for.
12. september 2018
Onsdag 12. september var det klubbens egen Anne Berit Olsvik som holdt foredrag om ulike måter å kommunisere på. De frammøtte fikk også en praktisk øvelse i å finne sine egne personlighetstrekk.
20. juni 2018
Onsdag 20. juni ble presidentskiftet i klubben gjennomført. Påtroppende president er Odd Harald Karlsen som etterfølger Kristin Wangensteen som har vært president i rotaryåret 2017/2018.
13. juni 2018
Siste foredragsholder ut dette rotaryåret var Stian Nerland som oppdaterte oss på hva som foregår på Aalesund International School på Gåseide.
6. juni 2018
Onsdag 6. juni orienterte klubbens egen Anne Nerbøvik om statusen på utbyggingen på Moa.
6. juni 2018
Tirsdag 5. juni var det felles dugnad mellom Spjelkavik Rotaryklubb og Aalesund Øst Rotaryklubb for å sette opp en ny terrasse til Frelsesarmeen i Giskegata.
30. mai 2018
På klubbmøtet 30. mai ble Ingunn Aagård tatt opp som nytt medlem i Aalesund Øst Rotaryklubb.