Den første onsdagen i juni inviterte Aalesund Øst Rotaryklubb til Intercity møte der stabssjef ved M&R politidistrikt Hans Martin Gridseth snakket om hva den urolige verdenssituasjonen betyr for oss.
Hva er status?
Regjeringen har lagt frem "Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig". Det er en sentral rapport som favner velferdsstaten, samfunnet, befolkningen, kommunene, myndighetene og næringslivet. Vi har også fått en sikkerhetsstrategi som peker på sentrale områder knyttet til et sterkt demokrati, trygghet, fellesskap, samhold og økonomisk sikkerhet. "Totalforsvar" og "egenberedskap" er gamle begrep som igjen har blitt aktuelle.
I mai kom Riksrevisjonen med sin rapport om totalforsvaret (Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig". Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen bruker begrepene "ikke tilfredsstillende" og " kritikkverdig" for å beskrive tilstanden i Norge. I rapporten kritiseres også myndighetene for å være dårlig forberedt og at sivilsamfunnets evne til å støtte i krig og kriser er for dårlig. Videre konkluderer de med at vi ikke har på plass et velfungerende totalforsvar.
Hva betyr dette?
Hvordan er samfunnets samlede evne til å beskytte seg mot og håndtere uønskede hendelser som truer sentrale verdier som liv, helse, økonomi, demokrati samt viktige og kritiske samfunnsfunksjoner? Dette står sentralt i et samfunnssikkerhets- og beredskapsmessig perspektiv, og fordrer at vi blir flinkere til å gjøre - ikke bare prate! Det registreres en stor evne og vilje til å komme med tiltak, men tiltakene blir ikke mer enn papir og ord før en iverksetter disse. Tiltakene innbefatter at den enkelte iverksetter sine egne tiltak, det som kalles egenberedskap. Et eksempel er å ha nok mat og drikke tilgjengelig slik at familien kan klare seg i en uke uten hjelp fra andre. Det kreves også at både offentlige og private aktører tar absolutt nødvendige grep hver for seg innen de ulike sektorer, men også i tett samhandling. Gjennom forebygging, risikoreduksjon og beredskap er målet å sikre at samfunnet fungerer selv om uforutsatte hendelser inntreffer.
Politiets rolle og oppdrag.
Politiet skal opprettholde alminnelig orden, beskytte borgere som driver lovlydige virksomheter, forebygge og forhindre straffbare handlinger. Totalforsvaret som politiet er en del av innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og retter seg mot planlegging, krisehåndtering og gjenoppretting i krisespekteret fra fredstid til væpnet konflikt. Politiets rolle i fred, krise og væpnet konflikt (krig) er den samme. Krisespekteret er stort og politiet har maktmonopol i alle faser inntil det oppstår væpnet konflikt/krig. Politiet baserer sitt oppdrag og tilnærming på gjeldende lover og regler samt opparbeidet kunnskap, situasjonsbeskrivelser og trusselvurderinger. Politiets hovedstrategi er å forebygge, og i det ligger det at en primært skal søke å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger. Sentralt prioriterte oppdrag for politiet utover tradisjonell kriminalitetsbekjempelse retter seg mot voldelig ekstremisme, den sikkerhetspolitiske situasjonen og demokratibeskyttelse.
Voldelig ekstremisme.
Dette temaet knytter seg til politisk motivert vold/terror og omfatter i hovedsak
Trusselnivået i Norge er for tiden "Moderat". Det vil si at det er på nivå 3 av 5, noe som tilsier at det vurderes mulighet for terroranslag mot Norge.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Den spente situasjonen i Europa og verden påvirker også Norge. Det knytter seg usikkerhet til hvilke konsekvenser denne har både for kriminalitetsbildet, etterretningstrusselen, bruk av sammensatte virkemidler og migrasjon. Både Russlands angrepskrig mot Ukraina, Gaza-konflikten og øvrige spenninger får betydning for Norge. Russland vurderes som den største trusselen mot sikkerheten i Europa i 2025. I tillegg utgjør etterretningstrusselen fra både Kina og Iran en utfordring for Norge. Statlig etterretningsvirksomhet, påvirkning og sabotasje utgjør en alvorlig trussel, og det vurderes som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre sabotasje og påvirkningsoperasjoner i Norge. Fremmede staters etterretningsvirkemidler vil hele tiden tilpasses endrede forutsetninger og norske mottiltak. Russland har blitt mer risikovillig på veien mot å nå sine mål i Vesten blant annet som en konsekvens av bortfall av diplomatiske kanaler og arenaer. Siden slutten av 2023 har russisk etterretning gjennomført titalls sabotasjeaksjoner og forstyrrende aktivitet ved bruk av "proxy-aktører". Dette vanskeliggjør å kunne gjennomskue hvem som står bak. Energi, eiendom, infrastruktur, transportmidler, logistikk og så videre er eksempler på utsatte verdier. Cyberoperasjoner er en del av modusen til fremmede stater. Videre er påvirkningstiltak for å svekke tilliten til myndighetene, for så å svekke demokratiet, kjent metodikk.
Demokratibeskyttelse.
Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter er en alvorlig samfunnsutfordring og aktualiseres særlig i forbindelse med valgkamper og valg. Sentralt for politiet står beskyttelse av demokratiet og ytringsfriheten slik at det offentlige ordskiftet får nødvendig rom og trygghet. Myndighetspersoner er i tillegg utsatte mål for fremmede staters etterretningsvirksomhet.
Hvordan innretter politiet seg?
Sentralt prioriterte oppdrag krever ekstraordinær innsats. Politiet arbeider ut fra et ordresystem der slike oppdrag gis en tydelig prioritet i politidistriktet. Disse oppdragene håndteres gjennom en rekke ulike tiltak og aktiviteter:
Sentralt for disse tiltakene er at primærfokuset rettes mot risikoreduksjon og forebygging med mål om å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger.
21. februar 2018
Demografiske rapporter viser at den største folkeveksten i fylket i hovedsak skjer i de kommunene som skal utgjøre "Nye Ålesund kommune". Dette blir motoren i landsdelen vår enten det gjelder fylket eller regionen mellom Bergen og Trondheim.
7. februar 2018
"Fra gammelt kjerringråd til moderne forskning" var tittelen på foredraget til markedssjef i Viral AS Bent Andreassen. Med sitt nye produkt regner han med å kunne tilby et effektivt preparat som kan forebygge virusinfeksjoner.
24. januar 2018
I fjor ble rakfiskaften utsatt til januar. Over 20 personer hadde onsdag 24. januar funnet vegen til Ytterlandsstova på museet. I tillegg til egne medlemmer var omkringliggende klubber også invitert til å være med.
17. januar 2018
Tor Hånde har vært i klubben før og fortalt om Ålesund lufthavn Vigra, og det er like kjekt hver gang han kommer og oppdaterer oss om utviklingen på det største trafikknutepunktet mellom Bergen og Trondheim.
10. januar 2018
"Borgunfjordtunellen" var det naturlige temaet når Hans-Peter Kaaresen besøkte klubben 10. januar. Prosjektet nærmer seg realisering til tross for mye motstand undervegs.
3. januar 2018
Førte gjesten i 2018 var Grete Yndestad Ski. Hun er styrer ved Veslefrikk barnehage i Spjelkavika og temaet var prosjektene som barnehagen har på gang
13. desember 2017
Frimurerlosjen i Ålesund er i ferd med å samle deres historie mellom to permer. Frimureriets fremvekst i Ålesund er også historien om byens utvikling fra de første handelsmenn slo seg ned her og frem til den byen vi kjenner i dag.
6. desember 2017
Onsdag 6. desember var klubben på besøk hos Arnfinn Tautra Nygård som sammen med sin kone driver kunstgalleriet Simart i kjelleren hjemme på Larsgården.
5. desember 2017
Harald Kjølås døde mandag 27. november. Harald har vært en stor ressurs for klubben og hans bortgang etterlater et tomrom blant oss som ikke lar seg fylle.
22. november 2017
Rektor ved Ålesund videregående skole Ingunn Aagård gjestet klubben 22. november og fortalte om planene for ny videregående skole på Sydsiden i Ålesund.