Den første onsdagen i juni inviterte Aalesund Øst Rotaryklubb til Intercity møte der stabssjef ved M&R politidistrikt Hans Martin Gridseth snakket om hva den urolige verdenssituasjonen betyr for oss.
Hva er status?
Regjeringen har lagt frem "Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig". Det er en sentral rapport som favner velferdsstaten, samfunnet, befolkningen, kommunene, myndighetene og næringslivet. Vi har også fått en sikkerhetsstrategi som peker på sentrale områder knyttet til et sterkt demokrati, trygghet, fellesskap, samhold og økonomisk sikkerhet. "Totalforsvar" og "egenberedskap" er gamle begrep som igjen har blitt aktuelle.
I mai kom Riksrevisjonen med sin rapport om totalforsvaret (Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig". Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen bruker begrepene "ikke tilfredsstillende" og " kritikkverdig" for å beskrive tilstanden i Norge. I rapporten kritiseres også myndighetene for å være dårlig forberedt og at sivilsamfunnets evne til å støtte i krig og kriser er for dårlig. Videre konkluderer de med at vi ikke har på plass et velfungerende totalforsvar.
Hva betyr dette?
Hvordan er samfunnets samlede evne til å beskytte seg mot og håndtere uønskede hendelser som truer sentrale verdier som liv, helse, økonomi, demokrati samt viktige og kritiske samfunnsfunksjoner? Dette står sentralt i et samfunnssikkerhets- og beredskapsmessig perspektiv, og fordrer at vi blir flinkere til å gjøre - ikke bare prate! Det registreres en stor evne og vilje til å komme med tiltak, men tiltakene blir ikke mer enn papir og ord før en iverksetter disse. Tiltakene innbefatter at den enkelte iverksetter sine egne tiltak, det som kalles egenberedskap. Et eksempel er å ha nok mat og drikke tilgjengelig slik at familien kan klare seg i en uke uten hjelp fra andre. Det kreves også at både offentlige og private aktører tar absolutt nødvendige grep hver for seg innen de ulike sektorer, men også i tett samhandling. Gjennom forebygging, risikoreduksjon og beredskap er målet å sikre at samfunnet fungerer selv om uforutsatte hendelser inntreffer.
Politiets rolle og oppdrag.
Politiet skal opprettholde alminnelig orden, beskytte borgere som driver lovlydige virksomheter, forebygge og forhindre straffbare handlinger. Totalforsvaret som politiet er en del av innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og retter seg mot planlegging, krisehåndtering og gjenoppretting i krisespekteret fra fredstid til væpnet konflikt. Politiets rolle i fred, krise og væpnet konflikt (krig) er den samme. Krisespekteret er stort og politiet har maktmonopol i alle faser inntil det oppstår væpnet konflikt/krig. Politiet baserer sitt oppdrag og tilnærming på gjeldende lover og regler samt opparbeidet kunnskap, situasjonsbeskrivelser og trusselvurderinger. Politiets hovedstrategi er å forebygge, og i det ligger det at en primært skal søke å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger. Sentralt prioriterte oppdrag for politiet utover tradisjonell kriminalitetsbekjempelse retter seg mot voldelig ekstremisme, den sikkerhetspolitiske situasjonen og demokratibeskyttelse.
Voldelig ekstremisme.
Dette temaet knytter seg til politisk motivert vold/terror og omfatter i hovedsak
Trusselnivået i Norge er for tiden "Moderat". Det vil si at det er på nivå 3 av 5, noe som tilsier at det vurderes mulighet for terroranslag mot Norge.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Den spente situasjonen i Europa og verden påvirker også Norge. Det knytter seg usikkerhet til hvilke konsekvenser denne har både for kriminalitetsbildet, etterretningstrusselen, bruk av sammensatte virkemidler og migrasjon. Både Russlands angrepskrig mot Ukraina, Gaza-konflikten og øvrige spenninger får betydning for Norge. Russland vurderes som den største trusselen mot sikkerheten i Europa i 2025. I tillegg utgjør etterretningstrusselen fra både Kina og Iran en utfordring for Norge. Statlig etterretningsvirksomhet, påvirkning og sabotasje utgjør en alvorlig trussel, og det vurderes som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre sabotasje og påvirkningsoperasjoner i Norge. Fremmede staters etterretningsvirkemidler vil hele tiden tilpasses endrede forutsetninger og norske mottiltak. Russland har blitt mer risikovillig på veien mot å nå sine mål i Vesten blant annet som en konsekvens av bortfall av diplomatiske kanaler og arenaer. Siden slutten av 2023 har russisk etterretning gjennomført titalls sabotasjeaksjoner og forstyrrende aktivitet ved bruk av "proxy-aktører". Dette vanskeliggjør å kunne gjennomskue hvem som står bak. Energi, eiendom, infrastruktur, transportmidler, logistikk og så videre er eksempler på utsatte verdier. Cyberoperasjoner er en del av modusen til fremmede stater. Videre er påvirkningstiltak for å svekke tilliten til myndighetene, for så å svekke demokratiet, kjent metodikk.
Demokratibeskyttelse.
Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter er en alvorlig samfunnsutfordring og aktualiseres særlig i forbindelse med valgkamper og valg. Sentralt for politiet står beskyttelse av demokratiet og ytringsfriheten slik at det offentlige ordskiftet får nødvendig rom og trygghet. Myndighetspersoner er i tillegg utsatte mål for fremmede staters etterretningsvirksomhet.
Hvordan innretter politiet seg?
Sentralt prioriterte oppdrag krever ekstraordinær innsats. Politiet arbeider ut fra et ordresystem der slike oppdrag gis en tydelig prioritet i politidistriktet. Disse oppdragene håndteres gjennom en rekke ulike tiltak og aktiviteter:
Sentralt for disse tiltakene er at primærfokuset rettes mot risikoreduksjon og forebygging med mål om å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger.
15. november 2017
"Renovering av ålesundstunellene. Hva skal gjøres av renoveringsarbeid og hvorfor? Og hvordan minimalisere ulempene for brukerene?" Dette var de omfattende spørsmålene som Ole Kristian Birkeland skulle svare på onsdag 15. november.
1. november 2017
Mange har lyst til det, men de færreste tør å følge sine egne ville ideer og greie å realisere dem. Nina Viddal har gjort det og onsdag 1. november var hun i klubben og snakket om sitt hjertebarn Haula vingård på Viddal.
25. oktober 2017
Årsmøtet i Aalesund øst Rotaryklubb ble avholdt 25. oktober med vanlige årsmøtesaker - årsmelding, regnskap og budsjett. I tillegg fikk vi besøk av distriktstrener i 2305 Kari Løken som fortalte om nytten av sosiale medier i rotarysammenheng.
18. oktober 2017
Det var godt frammøte da Aalesund Øst Rotaryklubb tok oppfordringen fra Sunnmøre Friluftsråd om å delta i arbeidet med å få ryddet opp i marint søppel.
11. oktober 2017
"Blue Fish" er navnet på den nye fiskerimessa som for første gang ble holdt i Ålesund i slutten av august. Prosjektleder John Breivik i Arena Norway AS besøkte klubben 11. oktober for å fortelle om tankene rundt denne messen.
4. oktober 2017
Knut Flakk var gjest i klubben 4. oktober og fortalte om konferansen "The North West" som er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Ålesundsregionen.
26. september 2017
Tirsdag 26. september inviterte Spjelkavik Rotaryklubb til fellesmøte der tema var "Nye Ålesund kommuen". Til å fortelle oss om den kom Anne Berit Støyva Emblem som er prosjektleder i den nye kommunen.
20. september 2017
Terje Myrhaug, som har lang erfraring med forurensingsproblematikk, fortalte om arbeidet som NCC og Multiconsult har gjort i forbindelse med opprensking utenfor Haakonsvern i Bergen.
6. september 2017
Tuneset kystfort var det desidert største kystfortet i Møre og Romsdal under 2. verdenskrig. Inntil for noen år siden var det gamle fortet i ferd med å gro igjen, men nå har ildsjeler satt i gang restaurering av de over 200 objektene som er registrert.
30. august 2017
Onsdag 30. august besøkte vår distriktsguvernør Wictor Sandvold de to Rotaryklubbene i sentrum av Ålesund.