Intercity møte - "En urolig verden. Hva betyr det for oss?"

Den første onsdagen i juni inviterte Aalesund Øst Rotaryklubb til Intercity møte der stabssjef ved M&R politidistrikt Hans Martin Gridseth snakket om hva den urolige verdenssituasjonen betyr for oss.

Hva er status?

Regjeringen har lagt frem "Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig".  Det er en sentral rapport som favner velferdsstaten, samfunnet, befolkningen, kommunene, myndighetene og næringslivet.  Vi har også fått en sikkerhetsstrategi som peker på sentrale områder knyttet til et sterkt demokrati, trygghet, fellesskap, samhold og økonomisk sikkerhet.  "Totalforsvar" og "egenberedskap" er gamle begrep som igjen har blitt aktuelle.

I mai kom Riksrevisjonen med sin rapport om totalforsvaret (Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig".  Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen bruker begrepene "ikke tilfredsstillende" og " kritikkverdig" for å beskrive tilstanden i Norge.  I rapporten kritiseres også myndighetene for å være dårlig forberedt og at sivilsamfunnets evne til å støtte i krig og kriser er for dårlig.  Videre konkluderer de med at vi ikke har på plass et velfungerende totalforsvar.

Hva betyr dette?

Hvordan er samfunnets samlede evne til å beskytte seg mot og håndtere uønskede hendelser som truer sentrale verdier som liv, helse, økonomi, demokrati samt viktige og kritiske samfunnsfunksjoner?  Dette står sentralt i et samfunnssikkerhets- og beredskapsmessig perspektiv, og fordrer at vi blir flinkere til å gjøre - ikke bare prate!  Det registreres en stor evne og vilje til å komme med tiltak, men tiltakene blir ikke mer enn papir og ord før en iverksetter disse.  Tiltakene  innbefatter at den enkelte iverksetter sine egne tiltak, det som kalles egenberedskap.  Et eksempel er å ha nok mat og drikke tilgjengelig slik at familien kan klare seg i en uke uten hjelp fra andre.  Det kreves også at både offentlige og private aktører tar absolutt nødvendige grep hver for seg innen de ulike sektorer, men også i tett samhandling.  Gjennom forebygging, risikoreduksjon og beredskap er målet å sikre at samfunnet fungerer selv om uforutsatte hendelser inntreffer.

Politiets rolle og oppdrag.

Politiet skal opprettholde alminnelig orden, beskytte borgere som driver lovlydige virksomheter, forebygge og forhindre straffbare handlinger.  Totalforsvaret som politiet er en del av innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og retter seg mot planlegging, krisehåndtering og gjenoppretting i krisespekteret fra fredstid til væpnet konflikt.  Politiets rolle i fred, krise og væpnet konflikt (krig) er den samme.  Krisespekteret er stort og politiet har maktmonopol i alle faser inntil det oppstår væpnet konflikt/krig.  Politiet baserer sitt oppdrag og tilnærming på gjeldende lover og regler samt opparbeidet kunnskap, situasjonsbeskrivelser og trusselvurderinger.  Politiets hovedstrategi er å forebygge, og i det ligger det at en primært skal søke å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger.  Sentralt prioriterte oppdrag for politiet utover tradisjonell kriminalitetsbekjempelse retter seg mot voldelig ekstremisme, den sikkerhetspolitiske situasjonen og demokratibeskyttelse.

Voldelig ekstremisme.

Dette temaet knytter seg til politisk motivert vold/terror og omfatter i hovedsak

• Trussel fra ekstrem islamisme.
• Trusselen fra høyreekstreme.

Trusselnivået i Norge er for tiden "Moderat".  Det vil si at det er på nivå 3 av 5, noe som tilsier at det vurderes mulighet for terroranslag mot Norge.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Den spente situasjonen i Europa og verden påvirker også Norge.  Det knytter seg usikkerhet til hvilke konsekvenser denne har både for kriminalitetsbildet, etterretningstrusselen, bruk av sammensatte virkemidler og migrasjon.  Både Russlands angrepskrig mot Ukraina, Gaza-konflikten og øvrige spenninger får betydning for Norge.  Russland vurderes som den største trusselen mot sikkerheten i Europa i 2025.  I tillegg utgjør etterretningstrusselen fra både Kina og Iran en utfordring for Norge.  Statlig etterretningsvirksomhet, påvirkning og sabotasje utgjør en alvorlig trussel, og det vurderes som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre sabotasje og påvirkningsoperasjoner i Norge.  Fremmede staters etterretningsvirkemidler vil hele tiden tilpasses endrede forutsetninger og norske mottiltak.  Russland har blitt mer risikovillig på veien mot å nå sine mål i Vesten blant annet som en konsekvens av bortfall av diplomatiske kanaler og arenaer.  Siden slutten av 2023 har russisk etterretning gjennomført titalls sabotasjeaksjoner og forstyrrende aktivitet ved bruk av "proxy-aktører".  Dette vanskeliggjør å kunne gjennomskue hvem som står bak.  Energi, eiendom, infrastruktur, transportmidler, logistikk og så videre er eksempler på utsatte verdier.  Cyberoperasjoner er en del av modusen til fremmede stater.  Videre er påvirkningstiltak for å svekke tilliten til myndighetene, for så å svekke demokratiet, kjent metodikk.

Demokratibeskyttelse.

Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter er en alvorlig samfunnsutfordring og aktualiseres særlig i forbindelse med valgkamper og valg.  Sentralt for politiet står beskyttelse av demokratiet og ytringsfriheten slik at det offentlige ordskiftet får nødvendig rom og trygghet.  Myndighetspersoner er i tillegg utsatte mål for fremmede staters etterretningsvirksomhet.

Hvordan innretter politiet seg?

Sentralt prioriterte oppdrag krever ekstraordinær innsats.  Politiet arbeider ut fra et ordresystem der slike oppdrag gis en tydelig prioritet i politidistriktet.  Disse oppdragene håndteres gjennom en rekke ulike tiltak og aktiviteter:

• Tiltak som ivaretas av politiet alene, men også tiltak som gjennomføres i samarbeid med andre aktører.
• Åpne tiltak med stor synlighet, men også tiltak med lavere signatur.

Sentralt for disse tiltakene er at primærfokuset rettes mot risikoreduksjon og forebygging med mål om å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger.

4. januar 2017

Holmfamilien i Ålesund

Kjell Skorgevik var den første gjesten vår i 2017. Han fortalte oss om familien Holm fra den første bøtkeren kom til byen på 1800 tallet fram til Kjell Holms død i 2009.

21. desember 2016

Lokale juletradisjoner

På siste møte i klubben før jul fikk vi besøk av Sissel Brunstad som fortalte oss om lokale juletradisjoner.

14. desember 2016

Sølvtrans og brønnbåtnæringa

Sølvtrans er et selskap som seiler i medvind med stø kurs når andre deler av skipsnæringen sliter med mange skjær i sjøen.

7. desember 2016

"Nyttårsorkanen" - 25 år etter

7. desember var Oddgeir Bruaseth på plass igjen i klubben og fortalte om "Nyttårsorkanen" i 1992 som er den største naturkatastrofen som har rammet landsdelen vår i morderne tid.

30. november 2016

Katastrofen "Scandinavian Star" ved Gisle Weddegjerde

Dette var et fellesmøte i regi av Sula Rotryklubb for alle rotaryklubbene i området , og ble avviklet i "kølbua" ved Devold Fabrikker i Langevåg.

24. november 2016

Rakfiskaften

Onsdag 23. november ble den årlige Rakfiskaften avholdt i Ytterlandsstova på Sunnmøre Museum.

16. november 2016

Krise for rederiene, hva med verftene?

Dette var det spørsmålet Arnfinn Ingjerd prøvde å gi et svar på møtet 16. november. "Sunnmøringer er fortsatt sunnmøringer" var et av svarene han ga.

9. november 2016

Foredrag om droner

" Møre UAS " driver med droner både på land, i lufta, på vann og
under vann. UAS står for Ubemannede Ariel Solutions. Om dette og mye mer fortalte Jo Willam Bomann på møtet 9. november.

5. november 2016

Coaching i organisasjonsutvikling

Coaching har vist seg nyttig i forbindelse med blant annet nedbemanning og oppsigelse. Onsdag 2. november var Wenche Dyb og Magda Goksøyr på besøk og fortalte hvordan Mowe bruker dette verktøyet.

29. oktober 2016

Den nye kommuneplanen for Ålesund

Den nye kommunelplanen for Ålesund er snart klar for politisk behandling. Liv Kjersti Finholdt ga klubben en forsmak på hva som skal fattes vedtak om.