Intercity møte - "En urolig verden. Hva betyr det for oss?"

Den første onsdagen i juni inviterte Aalesund Øst Rotaryklubb til Intercity møte der stabssjef ved M&R politidistrikt Hans Martin Gridseth snakket om hva den urolige verdenssituasjonen betyr for oss.

Hva er status?

Regjeringen har lagt frem "Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig".  Det er en sentral rapport som favner velferdsstaten, samfunnet, befolkningen, kommunene, myndighetene og næringslivet.  Vi har også fått en sikkerhetsstrategi som peker på sentrale områder knyttet til et sterkt demokrati, trygghet, fellesskap, samhold og økonomisk sikkerhet.  "Totalforsvar" og "egenberedskap" er gamle begrep som igjen har blitt aktuelle.

I mai kom Riksrevisjonen med sin rapport om totalforsvaret (Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig".  Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen bruker begrepene "ikke tilfredsstillende" og " kritikkverdig" for å beskrive tilstanden i Norge.  I rapporten kritiseres også myndighetene for å være dårlig forberedt og at sivilsamfunnets evne til å støtte i krig og kriser er for dårlig.  Videre konkluderer de med at vi ikke har på plass et velfungerende totalforsvar.

Hva betyr dette?

Hvordan er samfunnets samlede evne til å beskytte seg mot og håndtere uønskede hendelser som truer sentrale verdier som liv, helse, økonomi, demokrati samt viktige og kritiske samfunnsfunksjoner?  Dette står sentralt i et samfunnssikkerhets- og beredskapsmessig perspektiv, og fordrer at vi blir flinkere til å gjøre - ikke bare prate!  Det registreres en stor evne og vilje til å komme med tiltak, men tiltakene blir ikke mer enn papir og ord før en iverksetter disse.  Tiltakene  innbefatter at den enkelte iverksetter sine egne tiltak, det som kalles egenberedskap.  Et eksempel er å ha nok mat og drikke tilgjengelig slik at familien kan klare seg i en uke uten hjelp fra andre.  Det kreves også at både offentlige og private aktører tar absolutt nødvendige grep hver for seg innen de ulike sektorer, men også i tett samhandling.  Gjennom forebygging, risikoreduksjon og beredskap er målet å sikre at samfunnet fungerer selv om uforutsatte hendelser inntreffer.

Politiets rolle og oppdrag.

Politiet skal opprettholde alminnelig orden, beskytte borgere som driver lovlydige virksomheter, forebygge og forhindre straffbare handlinger.  Totalforsvaret som politiet er en del av innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og retter seg mot planlegging, krisehåndtering og gjenoppretting i krisespekteret fra fredstid til væpnet konflikt.  Politiets rolle i fred, krise og væpnet konflikt (krig) er den samme.  Krisespekteret er stort og politiet har maktmonopol i alle faser inntil det oppstår væpnet konflikt/krig.  Politiet baserer sitt oppdrag og tilnærming på gjeldende lover og regler samt opparbeidet kunnskap, situasjonsbeskrivelser og trusselvurderinger.  Politiets hovedstrategi er å forebygge, og i det ligger det at en primært skal søke å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger.  Sentralt prioriterte oppdrag for politiet utover tradisjonell kriminalitetsbekjempelse retter seg mot voldelig ekstremisme, den sikkerhetspolitiske situasjonen og demokratibeskyttelse.

Voldelig ekstremisme.

Dette temaet knytter seg til politisk motivert vold/terror og omfatter i hovedsak

• Trussel fra ekstrem islamisme.
• Trusselen fra høyreekstreme.

Trusselnivået i Norge er for tiden "Moderat".  Det vil si at det er på nivå 3 av 5, noe som tilsier at det vurderes mulighet for terroranslag mot Norge.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Den spente situasjonen i Europa og verden påvirker også Norge.  Det knytter seg usikkerhet til hvilke konsekvenser denne har både for kriminalitetsbildet, etterretningstrusselen, bruk av sammensatte virkemidler og migrasjon.  Både Russlands angrepskrig mot Ukraina, Gaza-konflikten og øvrige spenninger får betydning for Norge.  Russland vurderes som den største trusselen mot sikkerheten i Europa i 2025.  I tillegg utgjør etterretningstrusselen fra både Kina og Iran en utfordring for Norge.  Statlig etterretningsvirksomhet, påvirkning og sabotasje utgjør en alvorlig trussel, og det vurderes som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre sabotasje og påvirkningsoperasjoner i Norge.  Fremmede staters etterretningsvirkemidler vil hele tiden tilpasses endrede forutsetninger og norske mottiltak.  Russland har blitt mer risikovillig på veien mot å nå sine mål i Vesten blant annet som en konsekvens av bortfall av diplomatiske kanaler og arenaer.  Siden slutten av 2023 har russisk etterretning gjennomført titalls sabotasjeaksjoner og forstyrrende aktivitet ved bruk av "proxy-aktører".  Dette vanskeliggjør å kunne gjennomskue hvem som står bak.  Energi, eiendom, infrastruktur, transportmidler, logistikk og så videre er eksempler på utsatte verdier.  Cyberoperasjoner er en del av modusen til fremmede stater.  Videre er påvirkningstiltak for å svekke tilliten til myndighetene, for så å svekke demokratiet, kjent metodikk.

Demokratibeskyttelse.

Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter er en alvorlig samfunnsutfordring og aktualiseres særlig i forbindelse med valgkamper og valg.  Sentralt for politiet står beskyttelse av demokratiet og ytringsfriheten slik at det offentlige ordskiftet får nødvendig rom og trygghet.  Myndighetspersoner er i tillegg utsatte mål for fremmede staters etterretningsvirksomhet.

Hvordan innretter politiet seg?

Sentralt prioriterte oppdrag krever ekstraordinær innsats.  Politiet arbeider ut fra et ordresystem der slike oppdrag gis en tydelig prioritet i politidistriktet.  Disse oppdragene håndteres gjennom en rekke ulike tiltak og aktiviteter:

• Tiltak som ivaretas av politiet alene, men også tiltak som gjennomføres i samarbeid med andre aktører.
• Åpne tiltak med stor synlighet, men også tiltak med lavere signatur.

Sentralt for disse tiltakene er at primærfokuset rettes mot risikoreduksjon og forebygging med mål om å forhindre uønskede hendelser og straffbare handlinger.

20. oktober 2016

Marin Harvest region vest

Direktør Asgeir Hasund fra Marin Harvest besøkte klubben onsdag 19. oktober og fortalte om et firma i medvind.

16. oktober 2016

Kommunereformen - Fylkesmannen har talt!

Fylkesmann Lodve Solholm besøkte klubben 12. oktober og fortalte om sin innstilling til departementet om hvilke kommuner som bør slås sammen i Møre og Romsdal

9. oktober 2016

Inmarsat - en vekstbedrift i Ålesund

Inmarsat - en vekstbedrift i Ålesund var tittelen på foredraget som Stein Arild Orø holdt for klubben onsdag 5. oktober.

2. oktober 2016

Egoforedrag - Olav Wangensteen

Siste møtet i september var "klubbmøte" og denne gangen var det Olav Wangensteen som holdt sitt "egoforedrag".

25. september 2016

Distriktskonferansen 2016

Fra 23.-25. september arrangerte Giske Rotaryklubb distriktskonferanse for D2305.

25. september 2016

Får vi det kontantløse samfunn?

Til å svare på dette fikk vi IT-ansvarlig Bjørn Petter Haugen i Sparbanken Møre på besøk onsdag 21. september.

19. september 2016

Soningssenter for Sunnmøre

Ordfører Dag Ove Tennfjord i Skodje kommune er leder for prosjektgruppa i Sunnmøre Regionråd som har arbeidet med lokalisering av nytt soningssenter for Sunnmøre. Onsdag 14. september var han på besøk i klubben og orienterte om saken.

7. september 2016

Besøk i KHÅK

Kjell Holm Ålesund Kunstforening (KHÅK) er det nye navnet til kunstforeningen. Klubben fikk 7. september lov til å komme på besøk i nyåpnede lokaler.

31. august 2016

Egoforedrag - Anne Berg Breen

Siste møtet i måneden er "klubbmøte" og denne gangen var det "egoforedrag" av Anne Berg Breen som stod på programmet.

24. august 2016

Guvernørbesøk

Onsdag 24. august besøkte vår nye DG Gunnar Kvalsund klubbene i Ålesund sentrum.